Ferden mot Maryland

Mitt Barn…

Du vet kanskje ikke hvem jeg er,
men jeg vet alt om deg
Salme 139:1

Jeg vet når du sitter og når du står oppreist
Salme 139:2

Jeg er vel kjent med alt du er
Salme 139:3

Til og med hvert eneste hårstrå
på ditt hode vet jeg om
Matteus 10:29-31

For du ble skapt i mitt bilde
1. Mosebok 1:27

I meg lever du og beveger deg og er til
Apostlenes gjerninger 17:28

For du er min slekt
Apostlenes gjerninger 17:28

Jeg kjente deg allerede fra før du ble unnfanget
Jeremia 1:4-5

Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen
Efeserne 1:11-12

Du var ikke en feiltagelse,
for alle dine dager er skrevet opp i min bok
Salme 139:15-16

Jeg fastsatte den eksakte tiden for
din fødsel og hvor du skulle bo
Ap.gj. 17:26

Du er skremmende og vidunderlig skapt
Salme 139:14

Jeg vevde deg sammen i din mors mage
Salme 139:13

Og jeg dro deg fram den dagen du ble født
Salme 71:6

Jeg har blitt fremstilt feil av
dem som ikke kjenner meg
Johannes 8:41-44

Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint,
jeg er sann kjærlighet
1 Johannes 4:16

Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet
1 Johannes 3:1

Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far
1 Johannes 3:1

Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske
far noen gang har kunnet tilby
Matteus 7:11

For jeg er den perfekte far
Matteus 5:48

Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd
Jakob 1:17

For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov
Matteus 6:31-33

Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp
Jeremia 29:11

Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet
Jeremia 31:3

Mine tanker for deg er like
talløse som sandkornene på stranden
Salme 139:17-18

Og jeg fryder meg over deg med jubel
Sefanja 3:17

Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg
Jeremia 32:40

For du er min verdifulle eiendom
2. Mosebok 19:5

Av hele mitt hjerte og hele min
sjel ønsker jeg at du skal slå rot
Jeremia 32:41

Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting
Jeremia 33:3

Dersom du søker meg av hele ditt hjerte,
vil du finne meg
5. Mosebok 4:29

Ha din lyst i meg,
og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker
Salme 37:4

For det er jeg som gir deg disse ønskene
Filipperne 2:13

Jeg er i stand til å gjøre mer for
deg enn du kan klare å forstå
Efeserne 3:20

For jeg er din største oppmuntrer
2 Tessaloniker 2:16-17

Jeg er også den Far som trøster deg
under alle dine problemer
2 Korinterne 1:3-4

Når du har hjertesorg, er jeg nær deg
Salme 34:19

Som en hyrde bærer et lam,
har jeg båret deg nær til mitt hjerte
Jesaja 40:11

En dag vil jeg tørke vekk hver
eneste tåre fra dine øyne
Åpenbaringen 21:3-4

Og jeg vil ta vekk hver eneste
smerte du har lidd her på jorden
Åp. 21:3-4

Jeg er din Far,
og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus
Johannes 17:23

For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus
Johannes 17:26

Han er det nøyaktige bilde av min eksistens
Hebreerne 1:3

Han kom for å demonstrere at jeg er for deg,
og ikke imot deg
Romerne 8:31

Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder
2 Korinterne 5:18-19

Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones
2 Korinterne 5:18-19

Hans død var det ultimate uttrykk
for min kjærlighet til deg
1 Johannes 4:10

Jeg ga opp det jeg elsket for å
prøve å få din kjærlighet
Romerne 8:31-32

Dersom du mottar min sønn Jesus som gave,
da mottar du meg
1 Johannes 2:23

Og ingenting vil noen gang skille
deg fra min kjærlighet igjen
Romerne 8:38-39

Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet
himmelen noen gang har sett
Lukas 15:7

Jeg har alltid vært Far,
og vil alltid være Far
Efeserne 3:14-15

Mitt spørsmål er…
Vil du være mitt barn?
Johannes 1:12-13

Jeg venter på deg
Luke 15:11-32

Kjærlig hilsen fra din himmelske Pappa,
den allmektige Gud

www.fathersloveletter.com

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vet at jeg har en ved min side som aldri svikter,en som står “an av” når det røyner som værst. Når jeg vil gi opp,så gir Han meg håp,håp for morgendagen, håp for livet. Håp.Han løfter mitt hode,gir meg oversikten nok en gang,ting er ikke umulige,det er HÅP! Håp i massevis.Ikke gi opp,fortsett å gå,spring om du må,men ikke stopp,løpet leder henn,til livet. Ikke gi deg nå,DU klarer det,jeg heier på deg! Klem fra din Himmelske pappa-GUD.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun sitter på rommet,som så mange ganger før. Hun krøller tærne sammen,drar dynen over føttene og lener seg mot veggen. Bamsen er der,rett ved siden av henne,slik han alltid er. Bamsen som vet alt, har sett alt. Tørket tårene og skjult hennes tause skrik. Hun trenger bamsens beskyttelse, ingen andre er der. Hun sitter der og håper og tror om å få en natts ro. Søte drømmer, normale drømmer. Hun slukker lyset,legger seg ned. Lytter. Hører pusten i takt med hennes hjertebank. Der er skrittene. Hun visste det. Han skulle ikke vært her. Det er jo natt. Han skulle vært på sitt eget rom.Han legger seg ved siden av henne,i kveld er det bare “du og jeg”. Hun snur seg mot veggen, prøver å se bamsen, noe trygt, noen som kan forstå henne og se smerten i hennes øyne. Det er over. Hun hører skrittene ut av rommet. Hun bare ligger der,apatisk, mens tankene flyr avgårde. Hun er midt i en kamp-deres hemmelighet. Kun deres. Hun gråter tåreløse tårer, en del av henne er nok en gang død. Please, ikke kom inn til meg igjen.

Det er vondt å være utsatt,men det er nesten enda værre å være overlever. Da er det ikke en drøm lengre, men en virkelighet som er for vond til å bære, smerten fra fortidens spøkelser lurer dag og natt,og i ditt innerste tenker du “blir det aldri fred å få”? Rør meg, nei ikke rør meg. Jeg trenger noe.Noen som rører meg på en god måte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vil ønske dere alle en fredfull påske. Håper den blir minnerik på en positiv måte! Vi har hatt besøk av slekt i dag,og sammen dro vi på en påskegudstjeneste,noe som var en veldig fin opplevelse. Håper denne påsken blir rolig uten stemmer og psykdom. Satser på det

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Åh gud,dra meg nær til deg. ALDRI la meg gå. Jesus,jeg trenger deg. Som hjorten lengter etter levende vann,slik lengter min sjel etter deg min GUD. DU er alt jeg ønsker GUD,hjelp meg med å finne veien “hjem” igjen. Jesus, ta min smerte,leg mitt hjerte. Jeg overgir alt til deg Jesus. Åpne opp mine øyne,så jeg kan få se deg,klart og tydelig. Gjør med meg som du vil Herre,for om jeg dør eller lever så hører jeg Herren til. Jeg velger livet i lag med Gud,jeg skal ikke gå alene,men jeg har støtte av min himmelske pappa,han heier på meg,takk Jesus

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvor lenge, Herre?
Til korlederen. En Davids-salme.
     2 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?
        Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
     3 Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet
        og hele dagen ha sorg i hjertet?
        Hvor lenge skal fienden ha overmakten?
     4 Se hit og svar meg, Herre, min Gud!
        La øynene mine få glansen tilbake,
        så jeg ikke sovner inn i døden.
     5 Da skal ikke min fiende si: «Jeg har vunnet»,
        mine uvenner skal ikke juble
        når jeg holder på å falle.
     6 Men jeg setter min lit til din trofasthet,
        mitt hjerte skal juble over din frelse.
        Jeg vil synge for Herren,
        for han har gjort vel imot meg.

salme 13.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ikke gi opp,keep going.watch?v=FdATTFlrRhQ

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg smilte og var glad i venners lag,men det at hjertet var nær ved å briste,det var det ingen som visste!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kommer springende inn i stuen,svinger meg rundt,og sier ”se på meg”. Jeg holder kjolekappen opp og masjerer majesteisk rundt i rommet. Mamma ser på den lille prinsessen og smiler. Prinsessen ler en velkjent latter. Fargen i kinnene tiltar og hun ser frisk ut. Uhemmet og uten bekymringer. Hun veiver rundt med arrfrie armer og dagene går som en lek. Verden er rosa,fremtiden lys og gleden fullkommen.

Nå er kjolen ødelagt og fargen i kinnene er gusten. Jenten svinger seg ikke lengre i dansen,og latteren har stilnet. Livet går i reprise,jenten er borte,tilbake sitter en ødelagt jente og lurer på hva hun skal gjøre med livet sitt. De arrfrie armene er historie. Jeg husker ikke hvordan arrfrie armer og ben ser ut. Jeg lurer på hvordan det er å leve,slippe å analysere hele tiden. Det å prøve å finne likesinnede,andre selvkadende å finne litt trøst i,det å ikke sitte alene med oppskjærte armer. Det å studere armer til andre i skjul,det er blitt en hobby,en veldig usunn sådan. Jeg føler at jeg ser det på folk på forhånd,at de utstråler en spesiell aura. Jeg må finne meg noe annet å bruke tiden på enn å vaske blod og bruke opp mammas tørkepapir. Fjerne alle spor,redd for at blodet skal dryppe ned på de nye flisene. Lei av alle løgnene for å dekke over,nei,du får ikke se i vesken. Jeg vil bare ha LITT kontroll på livet mitt. Jeg har ikke noe skadelig gjemt,BORTSETT fra i vesken du ikke fikk se i. LØGNER,du er en LØGNER. Tilgi meg Gud,tilgi meg mamma. Jeg skal ikke lyge mer,promise. Opps,der brøyt jeg det løftet allerede. Piss off!

Jeg reiser tilbake til psykiatrisk på mandag,det er visstnok der jeg hører hjemme for tiden, i følge mamma. Hun er redd jeg skriver meg ut. Jeg skal komme smilende tilbake å si at jeg har det bra,jeg skal skjule de 24 stingene som sitter i venstre underarm etter gårdsdagen. shit happens,mostly to me,so do not worry! Jeg har snakket med personalet på psyk noen ganger mens jeg er hjemme,de har kommentert tilstanden min,men jeg har prøvd å dekke over det værste. Det kan alltids være værre. Eller bedre,alt ettersom. Jeg er lei av å kjempe denne djevelsk harde kampen,jeg er missunnelig på vennene mine,de lever. De har type,de skal gifte seg. Hva har jeg å skryte av? Jo,jeg sluttet på studiet etter nesten tre år,kun et par måneder før jeg er ferdig,jeg har for det meste vært innlagt de to siste årene,jeg ser ut som jeg har tråkket på en mine og fått mine armer og ben full av metall splinter. Jeg blir bare større og større av de medisinene som liksom skal hjelpe meg. Jeg følte meg bedre når jeg ikke gikk på dem. Nå er jeg nedsløvet,borte og langt fra meg selv. Hvor går veien henn? Skal jeg være en vandrende medisinbombe,eller skal jeg stole på placeboeffekten, wannabe frisk. Wannabe psykiatrisk pasient, wannabe me.. Jeg lengter tilbake til prinsessekjolen. Jeg savner meg selv. Jeg er lei. Jeg savner sene sommerkvelder. Jeg er meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende